Bulimi og tvangsspising
Noen anorektikere klarer ikke å fortsette å sulte seg. Da kan spisevegringen gå over i bulimi eller en blandingsforstyrrelse. Bulimi starter ofte rundt 20-årsalderen.
De som rammes av bulimi, prøver forskjellige tiltak for å unngå å gå opp i vekt eller for å lette sin dårlige samvittighet etter overspisingen. Magesmerter etter måltidene kan også være en årsak til at man prøver å «tømme seg» ved å kaste opp eller bruke klystér, avføringstabletter eller vanndrivende tabletter. Andre prøver harde slankekurer i perioder mellom overspisingsepisodene, for eksempel fastekurer, eller de setter i gang med hard trening. Diabetikere forsømmer insulinbehandlingen.
Man kan ha forskjellige varianter og grader av anoreksi, bulimi og tvangsspising. En tvangsspiser overspiser ofte og har ikke kontroll med spisingen, men han eller hun tømmer seg ikke etterpå. Felles for alle spiseforstyrrelser er at de som lider av det, har et anstrengt forhold til spising og kropp.
Hos pasienter med anoreksi og bulimi er det ikke uvanlig å ha en annen psykisk lidelse i tillegg, for eksempel depresjon, tvangstanker eller tvangshandlinger. Spisevegring og sulting fører også i seg selv til nedstemthet og depresjon.
 

Behandling
Foreldre, helsesøster og allmennleger kan gjøre mye for ungdom med spiseforstyrrelser.
– Når man har holdepunkter for at alt ikke er som det bør være, skal man ta det opp med den det gjelder, sier førsteamanuensis Jorunn Sundgot-Borgen, som arbeider med spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere ved Norges idrettshøgskole.
– Det er viktig å behandle spiseforstyrrelsen tidlig. Men mange er livredde for å si eller gjøre noe, for de er redde for å gjøre feil. Men jeg har ennå ikke hørt om noen som har gjort vondt verre ved å ta opp problemet. De fleste unge som har en spiseforstyrrelse, er utslitte av det hele og ønsker ofte å bli oppdaget og få snakket om det. Foreldre eller trenere skal derimot ikke påta seg noe behandleransvar, det ansvaret skal helsepersonell ta.
– Ei jente med anoreksi eller spisevegring tror hun har kontroll, men i virkeligheten er det maten som har kontroll. En bulimiker som kaster opp, har derimot ingen kontroll og opplever akkurat det. Begge trenger en voksen behandler som tar styringen, men uten at det virker truende.
Sundgot-Borgen har møtt gråtende mammaer som ikke vet sin arme råd, og pappaer som reagerer med å «melde seg ut».
– Det er viktig at foreldrene viser at de er der og bistår hvis det trengs. For unge jenter kan det være et stort nederlag å innrømme problemene og be om hjelp. Hvis de unge forstår at man vil deres beste, går det bra. De fleste er dessuten i en første fase av sykdommen og har ikke utviklet en alvorlig eller livstruende sykdom, sier hun.
Behandling kan hjelpe svært mange, og det er all grunn til å være optimistisk. Noen blir bra igjen etter bare noen uker. Men nesten halvparten av dem som har alvorlig spiseforstyrrelse, har større eller mindre symptomer også etter mange år. Derfor må man være forberedt på at behandlingen kan ta tid, og at man kan bli bedre uten nødvendigvis å bli helt frisk i løpet av den første behandlingstiden.

Litt om spiseforstyrrelser generelt

• Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen.
• Over 120.000 mennesker har spiseforstyrrelser i Norge.
• 90 % av denne gruppen utgjøres av kvinner.
• Spiseforstyrrelser rammer ikke bare den syke, men også familie og venner.
• Overspising er det største problemet; 90 % overspiser i form av bulimi eller tvangsspising, bare 10 % har anoreksi.
• Spiseforstyrrelser er ikke noe man "vokser av seg", men et alvorlig problem som de fleste trenger hjelp til å komme ut av. Mange lever med et misbruk hele livet uten å få skikkelig hjelp.
• Den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år er spiseforstyrrelser. Mellom 8 og 10 % av denne gruppen har et alvorlig matmisbruk, og enda flere er i faresonen.
• 18 % av jenter i eliteidretten har spiseforstyrrelser. I noen idrettsgrener har 35 % et matmisbruk.
• Årsakene til at noen utvikler en spiseforstyrrelse er sammensatte:
  • Psykologiske og sosiale faktorer ligger ofte til grunn for et senere misbruk av mat.
  • Kulturelle faktorer som slankepress, sykelig magert kvinneideal og kvinneroller i stor endring må ses som sentrale mht å utløse et misbruk.
• Matmisbruk er et symptom på følelsesmessige konflikter: Mat, sulting og tvangstrening misbrukes i forsøk på å skyve vekk problemer som man ikke klarer å løse på andre måter.
• Å leve med en spiseforstyrrelse har alvorlige konsekvenser for livet:
  • Fysisk: underernæring, mangelsymptomer, store tannskader, tap av menstruasjon, ødelagt fordøyelse.
  • Psykisk: Konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst.
  • Sosialt: Problemer med å følge skoleundervisning eller arbeidsforpliktelser, periodevis isolasjon fra familie og venner, vanskelig for å knytte nære menneskelige forhold.
• De vanligste dødsårsakene er selvmord, hjertestans og underernæring. Man regner med 5 % dødelighet, ved anoreksi er dødeligheten høyest.