Manisk depressiv lidelse

Hva er en manisk depressiv tilstand?

En manisk depressiv tilstand er en forstyrrelse i følelseslivets grunnstemning, der en periode med langvarig dyp nedstemthet veksler med en periode med ukritisk oppstemthet. I den mest nedstemte og deprissive perioden oppleves alt som trist, tungt og håpløst. Man er tiltaksløs, treg i bevegelser og tankegang. Søvnen er forstyrret, ofte med tidlig oppvåkning der man blir liggende og gruble. Matlysten blir borte. magen virker tregt, seksuallysten er forsvunnet. Man føler seg skyldbetynget, syndig, fortapt. Tankene lar seg vanskelig avlede fra de triste grubleriene. Denne sjelelige smerten oppleves som intens og pinefull og ofte må den syke passes på slik at han ikke skader seg selv eller forsøker å ta livet av seg. I den fullt utviklete maniske perioden opplever personen ingen problemer. Den syke er opprømt, full av urealistiske ideer og påfunn, er lett å engasjere, lett å avlede, men kan fort bli irritert og aggressiv. Selvfølelsen er stor, man er verdensmester, verdens rikeste og beste, kan handle og ringe for tusener av kroner på en dag, vanlige regler og bestemmelser gjelder ikke. Søvnen er avbrutt og uregelmessig, man føler seg ikke trett, trenger ikke søvn, appetitten er god dersom man rekker å spise, seksuelt er man overaktiv og kritikkløs.

Hvor mange perioder får man og hvor lenge varer de?

De aller fleste får mer enn en periode, nesten halvparten av dem som har slike svingende følelsesforstyrrelser har hatt mer enn 10 perioder. Varigheten av episodene er svært forskjellig fra person til person, men temmelig ensartet hos den enkelte. Vanligvis varer sykdomsperioden mellom 3 og 8 måneder.

Hvorfor blir noen manisk depressive?

Det vet vi ikke. Til en viss grad er tilstanden arvelig, og mye tyder på at det foreligger en slags stoffskifteforstyrrelse i hjernen. Men vi vet ikke hvorfor noen får det mens deres søsken kan gå fri.

Når bør jeg søke lege for en manisk depressiv tilstand?

Ved det første anfallet vil det nesten alltid være de pårørende som tar kontakt med legen. Den depressive vil ikke ha tiltak til å søke hjelp, den maniske vil ikke føle behov for hjelp. Etterat man har fått kontakt med en lege, er det viktig å holde fast ved avtaler om kontroll, og eventuelt selv søke kontakt når man merker at stemningsleiet begynner å forandre seg. Pårørende er viktige hjelpere.

Hva er behandlingen for manisk depressiv tilstand?

De fleste trenger innleggelse i psykiatrisk behandlingsavdeling for å skjermes og passes på fordi deres egen følelseskontroll er for dårlig. I tillegg bruker vi medisiner stemningshevende, såkalte antidepressive medisiner for de deprimerte, - dempende, beroligende, såkalte neuroleptiske medisiner for de oppstemte.

Mennesker med dårlig fysisk helse, som er dypt deprimerte, vil ofte ha best nytte av elektrosjokkbehandling. Selv om navnet lyder skremmende, er denne behandlingen i virkeligheten meget skånsom og den mest effektive for utvalgte pasienter. Ofte virker det som om samtaler ikke nytter fordi pasientene tilsynelatende ikke deltar. I ettertid sier likevel mange at samtalene var viktige for å forankres i virkeligheten mens de var som sykest. Ettersom tilstanden bedres seg, blir samtalene om hvordan man kan mestre sin situasjon enda viktigere.

Er det noe man selv kan gjøre for å hindre at man får en manisk depressiv tilstand?

Disse følelsessvingningene kommer oftest " drivende på en fjøl". Vi kan ikke si sikkert om noen svingninger kan utløses av sterke følelsesmessige belastninger, men det er ingen grunn til ikke å leve mest mulig normalt og naturlig selv om man av og til kan komme ut av balanse. Tross alt omfatter ubalansen tidsmessig en kort del av livet. Folk som har mange eller hyppige perioder med sterke følelsessvingninger, vil kunne ha nytte av et medikament som heter Litium. Det gjør periodene sjeldnere og svingningene svakere. Det må brukes hver dag, men har få bivirkninger.

Personlegheitsforstyrrelsar

Angst

Spiseforstyrrelsar